Spetakkelrøret

msn, lizm ;) ;) XD

2009-09-30T18:19:00.000-07:00

”Hei”

”Hei”

”Ka du gjør?”

Ja, få nå endelig høre, hva tror du jeg gjør? Snakker med deg, for pokkers. Noe som allerede ved et par tastetrykk skal vise seg å være like givende som å høre om Alexander Rybaks fjortende ulykkelige forelskelse. På repeat.

Jeg snakker selvfølgelig om MSN Messenger. Og om den herlige chattefunksjonen på Facebook. Forsåvidt om alle slags kanaler som fungerer som, grunnet gruppevoldtekt av lavpannede sofaslitere med sosial kompetanse som i beste fall tilsvarer deltagelse på Paradise Hotel, oppkom for noe av det verste språklig kommunikasjon har å by på.
Grammatikk på lavmål, ordforråd som får Tarzan (”Me Tarzan, you Jane”) til å kvalifisere som vinner av Nobels litteraturpris, ingen, jeg gjentar; INGEN form for forståelse når det kommer til tegnsetting og gjerne trønderdialekt som vrir og vender på ord slik at de ikke er til å kjenne igjen, ikke engang som trøndersk.

”æ shjede mæ sånn sjøh veit ittj ka æ ska finnj på sjøh. e så trasi de hærre hehe æ føle d e helt ok å del de me gud å værmainnj at æ e en inkompetent dritt unge utn no form får sjøl innsikt, sossial intligæns eiller norsk kunnskapa over 3 klasse nivå da sjøh. hehe.”

Det slutter ikke der. Jeg må virkelig ha gått glipp av noe, for jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvordan du, kjære chatteentusiast, etter å ha tilbrakt de siste ti timene i mitt samvær, kan logge deg på MS-føkkings-N og komme med dette glupe utsagnet: ”Vaskjera??” En annen klassiker er at man, etter å ha snakket om totalt meningsløst dritt i en halv evighet, endelig kan ”go offline” fordi man (i dette tilfellet) skal ete middag. Så, nesten før man får våget seg til å logge på igjen blir man bombardert med diverse mer eller mindre frastøtende lydeffekter som skal gjøre deg oppmerksom på at du har 1467 meldinger av typen ”bra middag?”, ”va middagen stekt eller kokt?”, ”e du ferdig med å spis no?”, ”spise du ofte middag?” . . .

Et eksperiment: Jeg logger inn på chatten på sol.no. Rommet jeg (sinnsykt skeptisk) logger meg innpå heter ”Snakk om løst og fast”. Her ser jeg at jeg er så heldig og kan få snakke ”løst og fast” med personer som ”AlenepappaJ” og ”24GuttenDin?”.Jeg får derimot ikke sagt noe som helst før ”private henvendelser” dukker opp og sprer seg som kviser i trynet på en 14-åring (eller den gjengse bruker av chatterommet ”løst og fast”):

gutt29ålesund_1 sier til eline_1 (privat):
hvor gammel er du da?

eline_1 sier til gutt29ålesund_1 (privat):
16

gutt29ålesund_1 sier til eline_1 (privat):
29 her:) (ja, her gliser du vel godt patetiske faen)

gutt29ålesund_1 sier til eline_1 (privat):
har du msn Eline
vil du snakke der ??
hvordan ser du ut forresten

eline_1 sier til gutt29ålesund_1 (privat):
sexy

gutt29ålesund_1 sier til eline_1 (privat):
hehe lett å si det uten bilde

gutt29ålesund_1 lukket det private meldingsvinduet! (BRUTALT AVVIST!)

Men fortvil ikke! Nå tar nemlig tiny(G-Særp) kontakt:

tiny(G-Særp) sier til eline_1 (privat):
kan du ydmyke meg fordi jeg har sånn liten tiss?
den er ca 11cm
eg vil du skal være slem og ekkel med meg
spytte meg i munnen, mens du ler av meg og forteller hvor liten og
ubrukelig den er, tvinge meg å lukte på og slikke føttene dine rene
(selv om du ikke har vasket dem noen dager og de stinker), etc....

(Ja… logga av jeg.)

Over til Kosegutt29:

Kosegutt29:) sier til eline_1 (privat):
hey sann..står til med deg? lyst og snakke litt over tlf med en kar på
29 som kjeder seg litt?

eline_1 sier til Kosegutt29:) (privat):
haha, du er faen meg for patetisk

Kosegutt29:) sier til eline_1 (privat):
takk...

* Kosegutt29:) lukket det private meldingsvinduet! (HAHAHA)

Tiger i senga:

tiger i senga sier til eline_1 (privat):
hei i natten

eline_1 til tiger i senga (privat):
ja, sånn kan man vel også si det

tiger i senga sier til eline_1 (privat):
hvem der?

eline_1 til tiger i senga (privat):
om du ser på nicket mitt...

tiger i senga sier til eline_1 (privat):
å hissig ei
da tror jeg du skal få være i fred

eline_1 til tiger i senga (privat):
okå

(AUCH)

. . . Misforstå meg ikke, jeg kan sette pris på en interaktiv samtale. Særlig stas er det om den har et minimum av informasjonsverdi, et snev av humor eller underholdningsverdi hakket over å få høre at i dag har samtalepartneren min sannelig spist kneip med brunost til frokost.

Eller at han har liten tiss.

Valg og sånn

2009-09-13T13:57:00.000-07:00

Jobben min gir meg heller lite, sånn forholdsmessig.
Det å sitte 5,5 timer i telefonen og spørre om folks bensinstasjon-preferanser eller hvor ofte de bruker Gule Sider er ikke informasjon jeg tar med meg inn i alderdommen. Men noen ganger, ytterst få, så får jeg en type innsikt. I disse valgtider med tilhørende stortingsvalg-undersøkelser har jeg lært ett og annet om folks politiske kunnskap, eller mangelen på sådan. Nå er jeg ikke noen ekspert sjæl, for all del, men jeg vil påstå at jeg kan plassere partiet mitt sånn nogenlunde korrekt på en skala der 1 er "ytterst til venstre" og 10 er "ytterst til høyre".
Jeg er også rimelig sikker på at jeg kan plassere meg selv på samme politiske skala. En enkel oppgave, skulle man tro. Den gang ei.

1. scenario:
Kvinne stemmer Venstre. Hun plasserer så seg selv godt innpå venstresiden på den politiske skalaen, altså innenfor 1-3. Litt pussig, tenker jeg. Den viser seg at kvinnen muligens har lagt litt for mye i partiets navn når hun så presterer å plassere Venstre på nummer 1 på samme skala.
Her følger man med.

2. scenario:
Gammel dame som stemmer KrF fordi hun alltid har gjort det og tror partiet hører hjemme på nummer 1. Ytterst til venstre. Rødt, derimot, plasserer hun godt innpå 5'ern. Videre legger hun ut om hvordan hun alltid stemmer sosialistisk.

3. scenario:
Personen vil stemme Arbeiderpartiet men synes det blir for vanskelig å plassere partiet på den politiske skalaen. Her har man virkelig satt seg inn i hva man stemmer.

4. scenario:
"NEIALTSÅ! Det er da hemmelig valg!" etterfulgt av lyden av et rør som slenges på og deretter pipetonen som svinner hen i evigheten. Kan man ikke stå for det man stemmer bør man kanskje vurdere å stemme på et annet parti (har en følelse av at denne spesielt går ut til dere som har tenkt å gi stemmen deres til Frp).

5. scenario:
En mann skal ikke stemme. Fordi de er kjeltringer alle sammen.

Er liksom ikke fullt så flott med demokrati lenger når halvparten tror de stemmer noe annet enn de faktisk gjør, en mengde gamle stemmer det de "alltid har gjort" og det som pappan deres stemte før det igjen, mens det ikke lenger er så viktig hva dette partiet faktisk står for.
Noen synes tydligvis det er viktigere å holde det de stemmer hemmelig i steden for å risikere å måtte stå for egne meninger og muligens lære noe gjennom en debatt/samtale.

Godt valg!

Mens vi venter på kassadommedagen

2009-06-29T15:18:00.000-07:00

Jeg vil ta opp et tema som jeg lurer på om jeg er mutters alene om, eller om det er flere ut der med mild paranoia. Fordi etter at jeg for alvor rømte redet og flytta for meg selv, har jeg fått et nært og lidenskapelig forhold til en viss herr Rema 1000. Han er alltid tilgjengelig; å stille med varene parat klokka 22.50 en mandagskveld er en problemfri affære preget av stor kjærlighet og personlig forståelse for alt fra døgnrytme til instant matvrak. Traust og ikke minst tilpasningsdyktig med tanke på mitt noe varierende bidrag til vårt kjærlige forhold (les: Tykkelsen på lommeboka, eller nuller på saldoen, om du vil).
I tilegg stiller han seg uforbeholdent forståelsesfull når det gjelder mine søndagslige sidesprang med en viss mister Bunnpris.

Idyllen til tross; det er et skår i gleden, en ulv blant fårene, en flis i finger'n. Nemlig de ansatte! I det siste har jeg nemlig tenkt over mine stadig hyppigere Rema-besøk og ikke minst hva jeg mesker meg i av de mange fristelsene Rema ypper frempå med. Tilbudene jeg benytter meg av er av det syndige slaget, og jeg kan kjenne de ansattes øyne voldta sjela mi hver gang jeg slenger en pose pottis, en frossenpizza og 6 klirrende kalde på disken.
I det siste skjer det oftere og oftere at mine hyrdestunder med snackshyllene blir brutalt avbrutt av en målbevisst rødkledt en, gjerne med favnen full av proteiner, e-vitaminer, mineraler og det som verre er, på strak vei mot fruktseksjonen med en attitjud som sier så altfor tydelig at hun husker å ha sett deg stående på akkurat samme sted dagen før. Og ja, hun vet at du aldri har brukt så mye som et rødt øre på en gulrot.

Jeg kjenner jeg kryper litt sammen når det er min tur i kassa, gjerne siden husmora foran meg lesser på med vare etter vare som sikkert oppfyller all verdens krav om næringsinnhold, slik at både mor, mormor og de åtte ungene lever til de er hoinnerogtyve. Forresten går alle kidsa på friidrett og huset deres består formelig av Grethe Roede-kurer, bøker med titler som "Kjernefamilien" og utklippede Lev Sunt-artikler fra Hjemmet. Den 20-åringe dattera er i fast forhold og godt i gang med å produsere avkom nr. 2, hun har volvo og rekkehusleilighet på Heimdal. Favoritthobbyen er å engasjere seg i nettforum som NybaktMamma, der hun skriver innlegg med overskrifter som "Åh, jeg får sånn kick av tøybleier!!".

Ok, nok hets. Her sleit jeg muligens litt på den røde tråden, som om min kjære norsklærer skulle sagt det selv. Tilbake til sakens kjerne, det uunngåelige klimaks: Å krype til korset, se kassamannen i øynene, slenge på "neste kunde"-pinnen og se syndefloden renne nedover varebåndet til allmenn beskuelse før kaloriberget er telt opp og the moment of truth offentliggjort: Akkurat hvor mye studielån som gikk med til dagens rasjon Usunt.
Om jeg er skikkelig heldig får jeg også forespørsel om å vise legitimasjon, som om kassamannen med alle mulige midler vil hindre meg i å fôre levra mi med giftstoffer. Herunder kommer antydningen at han har registrert meg med mine 6 kalde et par ganger for ofte.

"Pose?"
"Ja, fort som faen."

Såja. Det hele resulterer med at jeg vurderer å spre skammen; pottis på Rema 1000 Torget, pizza på Rema 1000 Olav Tryggvasonsgate og om situasjonen skulle tilsi det, pils på Rema 1000 Møllenberg. Det hele er nøye gjennomtenkt, for om jeg skulle ta'n helt ut og kjøpe alt det ovenforstående på en gang vil jeg begynne med de letteste varene og avslutte med det tyngste, slik at man slipper å drasse på det gjennom halve byen.

Eline: 1 - Fysisk aktivitet: 0.

2009-06-24T14:22:00.000-07:00

Robert Doisneau; “Le Baiser” (”The Kiss”)

En bussendes bekjennelser

2009-03-30T12:34:00.001-07:00

Buss.
Der har du et herlig stykke kollektivtransport. Og jeg mener det ikke bare ironisk, må vite.
For det kan være riktig kos å busse, se ut av vinduet og leite etter skjulte skatter begravd langt nede blant musikkspillerens siste gigabajt.

Det kan være. Men buss kan være så mye mer. Så uendelig mye mer, og det avhenger veldig av de som velger å busse. Her kan man være uheldig. Man kan få småbarnsfamilier.
Man kan få Trillemarka kvinnekorps. Man kan få flørtete drunkards som tror de kjekkest i verden. Man kan få høylytte obsternasige jenter med skarre-r'er som sager seg frem og tilbake i øregangene. Man kan få læreren sin fra 7. klasse, som selvfølgelig setter seg ved sia av deg og kan fortelle deg (og alle de andre bussende) at du er blitt en DAME og her har hormonene virkelig slått inn! Man kan få kjekkasen fra lørdagskvelden som viser seg å ikke være så kjekk likevel, men veldig kontaktsøkende. Man kan få 16-åringer som gladelig deler plip-plop-synthpop syre-musikken sin med resten av de bussende. Her er det ikke måte på giverglede.
Man kan si at det dreier seg om to konkurrerende arter som desverre er avhengig av samme habitat: Sosialiserte bussende og usosialiserte bussende. Og her, skal vi se, at Darwin sviktet.

Angående småbarnsfamilier må jeg komme med en aldri så liten historie: Jeg, Heidi Freidig og Marianne busset. Det skjer regelmessig. Vi aner fred og ingen fare, vi sosialiserer slik normene er på en buss; ikke for høyt, ikke ustanselig, ikke driver vi politisk propaganda, ikke kommer vi med rasistiske uttalelser eller kvinnediskriminerende tilnerminger til dama bak rattet. Ikke utleverer vi for mye av vårt privatliv, samtidig som vi har en inkluderende og personlig tone. Vi har dusjet i løpet av den siste uka. Vi skjønner at bussjåføren ikke ene og alene er ansvarlig for de overprisede bilettene. Vi passer på å smile om noen i forbifarta dulter borti veska vår og har alltid gammel-mann-kommer-på-bussen-tilby-setet-ditt-radaren oppe.
Upåklagelige bussende, med andre ord.
Men selv upåklagelige bussende kan bli utsatt for usosialiserte bussende. Da har man en konfliktsituasjon.

"Hvis art A påvirker art B negativt, så kan tilstedeværelse av art A utelukke art B fra habitatet"
-Thank you, Google

Det som skjer er følgende: En småbarnsfamilie (familia minor horrendus) entrer habitatet, buss 9 fra Dragvoll til Trondheim sentrum. Denne kolonien består av en fullvokst hunnkjønn, en fullvokst hannkjønn og deres to avkom. Fullvokst hunnkjønn ser akkurat ut som en forvokst utgave at et av avkommene; nesa renner, HellyHansen overtreks-drakt er dekket av skitt, kulerunde fiskeøyne ser forundret rundt seg i habitatet. Oppå det forholdsmessig lille hodet er en liten duske-lue. Fullvokst hunnkjønn finner det for godt å sette den skitt-befengte, HellyHansen-antrukne kroppen sin ved siden av Heidi Freidig, som nesten forsvinner (igjen størrelsesmessig) ved siden av fullvokst hunnkjønn. Fullvokst hunnkjønn bruker resten av oppholdet i habitat 9 fra Dragvoll til sentrum på å la snørra renne, se blankt ut i lufta, stirre åndssvakt på meg og Marianne mens hun sender traktorer fra et hylende avkom til det andre.
Fullvoksent hannkjønn har satt seg noen seter unna, og beskjeftiger seg med å pirke øreguffe fra øret. Ved oppholdets slutt har fullvokst hannkjønn laget en fin, gul øreguffe-strek på den hvite genseren sin. Avkom fortsetter å hyle.
Det er klart, med slike atferdsforskjeller, at artene sosialiserte bussende og usosialiserte bussende har interaksjonsproblemer. Her hersker ikke den den sterkestes rett. Her hersker kaos og ubehag. Det ligger i sosialiserte bussendes natur å være tålmodig, og det ligger i usosialiserte bussendes natur å slite på tålmodigheten. Det kan ikke ende godt.

Bussjåførene, på en annen side, er noe helt eget. Senest i dag kunne vi høre: "Ja folkens, da håper jeg dere har hatt en fin tur. Dette er endestasjonen, så dere må gå av, for nå skal både jeg og bussen hjem og legge oss." DET er ekte kjærlighet.

Soundtrack: Albumet "Babylon by Bus" av Bob Marley

Team Trafikk og Tørkerull

2009-01-25T16:15:00.000-08:00

Jadda. I dag lå jeg i senga til klokka 17, helt til jeg var sikker på at den snikende fyllesyka hadde sneket seg ut av systemet. Så hadde jeg tenkt å ta vare på min personlige hygiene ved å dusje, men den gang ei, shampoen var innelåst hos Heidi, og Heidi hadde sitt svare strev med å unngå å spy i barnedåp på Orkanger.
Videre finner jeg ut at jeg ikke har mer dasspapir, og akkurat denne dagen er det selvfølgelig intet papir på toiletterne. I vill jakt på noe som kan likne rævvatørk sprinter jeg inn på kjøkkenet, der det står ei meget straight-looking ung dame. Der er det også en tørkerull.
Jeg tar opp tørkerullen, setter desperate, gårdsdagssminkebefengte øyne i damen, klør meg litt i det særdeles uvaska håret og bare: "E DET HERRANE DIN TØRKERULL??" Damen: "Eh, ja, du må gjerne ta et tørk" Jeg: "Takk. Det e... eh... tomt opp serru."

Så stikker jeg hjemmom mor og far for å spise kake, før jeg drar innom Nora som er på besøk hjem fra Polenland. Koskos, helt til jeg skal busse hjem. Det viser seg å være plent umulig.
Jeg har aldri tatt bussen fra Nora til sentrum før, og det skal tydeligvis vanskelig gjøres. Jeg går forbi 2 bussholdeplasser på motsatt side av vegen, men tror du dimlingene tenker på at det finnes folk som skal ned til byen klokka 11.30 en søndagskveld? NeidaLeida.
To busser kjører hånende forbi meg mens jeg speider desperat etter et skilt med buss på. Det ender med at jeg må gå ned til Lerkendal. Der må det da finnes busser. Det begynner å bli kalt. Jeg stiller meg ved en litt shady bussholdeplass og venter. Leenge. Ser endelig en buss og hiver ut handa og gjør det absolutt klart og tydelig for sjåføren at JEG-SKAL-PÅ! Hva skjer?? Bussen kjører forbi og gir meg fingern i det den ruller avgårde mot sentrums varme favn.
Jeg står og ser langt etter bussen i flere sekunder, måpende, fantastisk usjarmerende, før jeg skrur på rød, sinna musikk og tramper videre til en litt mer åpenbar bussholdeplass. Der mister jeg nesten bussen som kommer fordi jeg er opptatt med å sende klagemelding til Nora. Skambankt skrus på for fullt. Nå kan det hende at "Systemets makt" og "Politistat" ikke i første omgang er en fy-finger mot Norges kollektivtrafikk, men akkurat der og da føltes det veldig rett.

Jeg kommer meg hjem for så å oppdage at jeg fremdeles ikke har noe dasspapir.

Flere gullkorn fra byen:

"E dokk sånne hardcore kvinnfolk dokker? Ja, vi trøng fleir ta dokk" -Ukjent dude til meg og Berg

"Kan man itj få mainn, må man ta det nest beste; BURGER!" -Heidi Berg

Fordi Heidi ikke er her og jeg kjeder meg

2009-01-18T10:09:00.000-08:00

Skryte-middag: Kjøttbullor og mjølk!

Synde-middag: Burger king

Helt umulig å klemme

+frossenpizza, sjokomelk og knekkebrød

Om eksamen og renselsesbad

2008-09-27T15:13:00.000-07:00

Lillesøstera mi har en lærer som heter Lennart Jølle! I kid you not! LENNART JØLLE! Hva gir du meg?? Jeg simpelthen elsker det. Åh, det er så deilig.

Over til midre moro saker. Barthes. Bildets retorikk. Eksamen. Blood, sweat and tears. Det har vært en påkjenning. Jeg er for all del ikke ferdig enda, men jeg tror jeg begynner å se lyset, selv om holdbarhetsargumentene mine er fra en annen verden. Etter planen skal jeg bli ferdig i morra. Så kan man bare håpe at ting går etter planen, slik at jeg zporenztrekz kan begynne på men neste eksamen. Jadda. Livet er en fest.

Her er noen eksempler fra artikkelen jeg skal skrive 8 sider om. Dette er hva jeg har å hanskes med:
- "Symbolernes diskontinuerte verden dykker ned i den denoterede scenes historie som i et uskyldighedens renselsesbad."
- "I filmen skulle "haven været der" forsvinde til fordel for tingens "væren der".
- "For det er klart, at når forholdet mellem indholds-tingen og udtryksbilledet i den analoge fremstilling ikke længere er "arbitrært", er det ikke mere nødvendigt at gå omvejen over en tredie instans i skikkelse af genstandens psykiske billede."
- "Der er tale om et meningsfravær, der er fyldt med alle meninger."

Jeg synes spesielt den siste er fin.

"Hvorfor smiler Mona Lisa"...

2008-08-15T05:57:00.000-07:00

... er blandt annet en av bøkene som har slanket lommeboka mi betraktelig, da jeg er den glade (og veldig nye) student av det eminente studium medievitenskap. Andre bøker som kan nevnes er "Visual Persuasion -The Role of Images in Advertising", "Introduksjon til film" (den har Marilyn Monroe på forsida. Den er tøff.), "Flytende bilder", "Bildets Formspråk" samt "Blikkfang -Fjernsyn, form og estetikk". Sehr gut. Etter jul tar vi politisk dypdykk, med fag som "Nyheter, samfunn og politikk", "Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode" und so weiter.

Ellers går det mye i øl og fæst, som kan sies å være fadderukepensum. I den anledning må jeg få dele min lykke: Jeg har hatt tidenes taxiopplevelse! Ok, kanskje ikke tidenes, men i alle fall årets, eller halvårets, stort er det i alle fall.
En eldre, lett bedrukken herremann kommer bort til meg og spør høflig om han og kompisen kan få sitte på min taxi. Vesst faen. Da blir det jo mindre å betale for meg, så for all del, hopp på.
Den eldre bedrukkne viser seg så å være over seg av takknemlighet for å få sitte på drosja, og overbetaler derfor sjåføren skikkelig, så gubben er sikker på at både jeg og kompisen kommer oss hjem på hans bekostning. Du hører ikke meg protestere. Før han går setter han imidlertid blikket i meg og sier "åsså må æ få informer denne unge frøkena om at han som sitt ved sia av'a e sjølvaste Arild Samstad fra The Kids". Han refererer her til kompisen sin og jeg kjenner jeg ser min medpassasjer for første gang. Jeg får frem et "jøssda" og kjenner at "forelska i lærer'n" tvinger seg opp stemmebåndet. Men jeg nøyer meg med fårete glis og en viss tilfredshet.
Og når man så snakker om tilfredshet, og øl, og musikk, så kan jeg si at jeg er veldig, om ikke overmåte fornøyd og tilfreds og hysterisk ellevill over at jeg skal se Deep Purple live på Steinkjær om kun noen få strakser! Jeg aner ikke hvorfor Mona Lisa smiler. Men derfor smiler Eline. Deep Purple altså. Hubbajubba.

Kunstnerisk utfoldelse...

2008-07-27T13:01:00.000-07:00

Green Man becomes grown man in flames of the oak
As its crown forms his mask and its leafage his features;
'I speak through the oak,' says the Green Man,
'I speak through the oak,' says he.-

William Anderson, from his book The Green Man

Bilder tatt på Darbu, mucho fun